10. Mars 2016

Dagens lesevers:  Johannes 13:1-17

Fotvask

Jesus brukte sine siste timer på jorden med de som stod ham nærmest, sine venner, disiplene. Johannes forteller at Jesus visste at hans tjeneste på jorden nærmet seg det store crescendoet, til forsoning for våre synder. Når noen er døden nær, er det nærliggende å tillegge det som formidles stor betydning. Jesus innleder sin siste undervisning, med å kraftig bryte sosiale koder og sjokkere disiplene.  Han tar på seg en tjeners rolle, og vasker disiplenes føtter.

Fotvask var en viktig del av jødenes daglig liv. Å ikke tilby gjester vann til fotvask ble ansett som overlagt uvennlighet. Fotvask utført i bibelen er alltid et utrykk for at man er en tjener, og står lavere i rang enn den man vasker. Vasking var også rituelt viktig i Moseloven. I 2 Mos. 30, 17-21 får Aron og prestene påbud om å vaske hendene og føttene for at de ikke skal dø når de går inn i Herrens nærvær. Gjennom vask av disiplenes føtter forbereder Jesus disiplene til å gå inn til alteret – korset, og bivåne når Jesus betaler prisen og ofres til forsoning av våre synder.

Gjennom ydmykt påta seg en tjeneres rolle, viser Jesus oss vårt kall: Å tjene i ydmykhet, og tilrettelegge for andres møte med Guds nåde. Når vår herre og mester Jesus Kristus, ydmykt tok en tjeners rolle er det ikke under vår verdighet å «vaske andres føtter». Når vi «vasker føtter» viser vi Jesu hjertelige velkomst, aksept og kjærlighet til våre medmennesker, og i dette blir også vi velsignet. Jesus kaller oss kanskje ikke bokstavelig til å vaske føtter. Men la oss be Gud røre ved våre hjerter, holdninger og syn, slik at vi ser menneskene rundt oss og møter de slik Jesus har møtt oss.

 

Ronnie Fagervoll